Finn Gunnar #52 og #53,
For det første, når det gjelder Bottolv Eindridesson og Christina Toraldesdatter og slektsskapet de i mellom: Enig med deg i denne vurderingen. De var neppe nærmere beslektet enn søskenbarn. Sitter ellers med en klar følelse av at ”Bottolven” var (minst) en generasjon yngre enn Christina. Men hun kan heller ikke ha vært hans bestemor, for å si det slik, da ingen ville finne på å kalle sin bestemor for frenke.
Uansett, som allerede nevnt flere ganger, en prøving etter arvetallet vil være til hjelp i denne forbindelse.
Videre, selvsagt, Fru Gro må også inn som et eget punkt, og bør utredes nærmere, nemlig hvem hun kan ha vært. Mange med navnet Gro i dette sjiktet på denne tiden, det har vi nemlig ikke. Var jo ellers innom henne i mitt # 15 , men glemte dessverre av henne her i mitt # 51 som eget nødvendig deltema.
Jeg kunne og ha føyd til som en egen utredning, mulighetene (=umuligheten) for søskenbarngifte i katolsk tid. Hvorfor er vel i grunnen selvforklarende.
Ad. Aspen i Trøndelag: Joda, en gård med dette navnet ligger i Egge i Sparbu. Etter NG, b. 15, s. 229, Gnr. 18-19 Asp
Personlig synes jeg at Mardal (1989) i sin tid behandlet dette spørsmålet litt for lettvint. Flere har pekt på (bla. Leistad, 1997) at disse (1300-talls diplomene) like gjerne kan vedrøre Aspen i Sparbu.
Når det gjelder hvor det ½ Aspa som Aslak Jonsson gir til sin datter Jorun Aslaksdatter, en gang før 4. april 1443, kommer fra, og proviensen for dette,så er det klart at dette jordegodset i teorien like gjerne kunne komme fra mora til Jorun som fra faren Aslak. Men, og det er et stort men her, fordi det er kun Aslak som nevnes her i dette diplomet som giver. Hvor er så mora, om det var hennes gods ? Mot dette kan det selvsagt innvendes at Fru Gro var død på dette tidspunktet. Men, er vi nå så sikre på at denne fru Gro egentlig er mora til de barna som er oppgitt etter Aslak Jonsson på Aspa-tavla ? Er dette like åpenbart egentlig ?
(D.N.XXI, nr. 415) (1463)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17259&s=n&str=
Innførselen om at Aslak Jonsson ga halve Jøa til erkesetet er innført i AB i originalteksten, hvilket bør medføre at dette hadde skjedd senest 1433 (dato for tilblivelsen av AB). Innførselen om at Ivar på Aspa (nå) har denne (parten), er gjort med en yngre hånd, antageligvis i tiden til erkebiskop Gaute Ivarsson (1475-1510). Igjen så er det Aslak alene som gir gaven. Hadde dette kommet fra Fru Gro, så hadde jeg i grunnen forventet at hun også var nevnt her.
Når det så gjelder jordegodset sør for Stadt (1463), så er det igjen samme forhold, da det igjen bare er Aslak Jonsson som nevnes:
Arne Sigurdsson kunngjør at han har solgt Ivar Trondsson alle de garder og gardparter sønnenfor Stad, som hans hustru Gunnhilda arvet etter sin far Aslak Jonsson, og dertil det Arne selv eide i Skjeggen i Bergen, og at han har fått full betaling.
”…. alla þe jordar og jorda parta, som Gunilda mino qvinno ervde og loghlige borde efter Aslac Ionson henar Fader, som liggja sinnom stad i hvaro havne þe vara kunne, enga undan takin, sva møcket jack i hvara gardin ager i Skiæggin og Bergin…”
(D.N.XXI, nr. 535) (1463)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17379&s=n&str=
Jeg mener dette i sum, og samlet sett, peker mot at ½ Aspa, ½ Jøa og dette godset sønnafor Stadt snarere kom fra Aslak Jonsson enn fra den kona hans som var mor (kanskje fru Gro ?) til Gunhild og Jorun Aslaksdøttre. I sistnevnte diplom står det jo utrykkelig at dette var gods Gunnhild hadde arvet etter sin far, ikke etter sin mor.
Jeg har aldri sagt, og har egentlig heller ikke særlig tro på at ½ Aspa og ½ Jøa skulle være Fru Christinas kjøpegods, skjønt dette heller ikke kan utelukkes. Der er vi nok enige, men, og igjen så er det et stort men, fordi dette godset kalles nemlig aldri Fru Christinas odelsgods (1460), verken 1/2 Aspa eller de øvrige partene som avhendes i 1460 (jfr. Aspa rapporten s.8)
(D.N.XXI, nr. 510) (1460)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17354&s=n&str=
Dette gjør at vi må holde døren åpen for en annen løsning en at dette var odel som Christina hadde arvet etter en av sine foreldre. Dette kan selvsagt ha vært kjøpegods som en av foreldrene, eller andre slektninger hadde kjøpt, og som ennå ikke hadde rukket å bli odlet. Men, her er det selvsagt også en hel rekke andre løsninger som i det minste, rent teoretisk, må holdes åpne.
Det er ikke uten grunn at jeg f. eks trekker inn Fru Christinas ektemake Svein Arnesson som en viktig (del-) utredning. Hvorfor var det f. eks så viktig i 1490 å understreke at et gods i Hallingdalen ikke hadde noe med Svein Arnesson å gjøre, men at det samme godset i virkeligheten kom fra Adelus Erlingsdatter, Fru Christinas mor ? Hvorfor var dette så viktig å få understreket ? Tygg litt på den....
(D.N.V, nr. 948) (1490)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5565&s=n&str=
Når det gjelder ”undersøkelsen” av Trond-navnet, ja, selvsagt, det er mange svakheter her. AB ble ført i pennen 83 år før de første innførslene i NRJ som jeg viste til (1519), selv om (minst en) av hendelsene knyttet til rådsmannen Trond Ivarsson nok ligger lengre tilbake i tid, til erkebiskop Eskild (1404-1428), så blir det et stort sprang i tid. Men det er nå dette vi har, enten det er befengt med sine svakheter eller ikke.Påpekte jo allerede ovenfor en slik svakhet, nemlig at patronymene ikke fanges opp i særlig grad i NRJ.
Motsatt kan det jo og hevdes at AB heller ikke er noen særlig god eller balansert kilde å bruke for å få et representativt tverrsnitt av navnebruken i befolkningen, fordi antallet navn (personer) i denne blott omfatter en liten brøkdel av det antallet navn (personer) som NRJ I-V omfatter. Selv EJ har langt flere navn enn det AB har.
Selvsagt, så var ikke navnebruken statisk i middelalderen. Her tror jeg vi er helt enige.
Når det så gjelder gavebrevet til fordel for Jorun Aslaksdatter på 1/2 Aspa, så kan dette selvsagt problematiseres separat, men jeg har ingen tro på at dette bør / kan /må gjøres med det for øyet, at datteren hadde blitt gjort arveløs. Her er det en god del ting som skurrer langt "forbi radiostøykontrollen" for å si det slik. Ser en nærmere på dette gavebrevet, så er vel intensjonen i dette gavebrevet neppe mye ulikt intensjonen i f. eks gavebrevet fra Hr. Erling Vidkunsson til dattera Ingebjørg på Giske i året 1354....
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1447&s=n&str=
Edited by Johan M Setsaas
